7. Skisser, konsepter og løsninger

PRINSIPP 1

Møteplasser som samler og binder sammen

• Fysiske og digitale møteplasser skal aktivt stimulere til innovasjon og samspill.

• Attraktive møteplasser må knytte Oslo Science City tettere sammen med ledende nærings- og kunnskapsmiljøer nasjonalt og internasjonalt.

• Møteplasser ute og inne vil skape nye koblinger mellom aktørene i området, mer trivsel for lokalbefolkning og inspirerende opplevelser for besøkende.

• Formelle og uformelle møteplasser skal styrke det offentlige ordskiftet, gi området identitet og bringe nabolagene sammen.

GODE MØTEPLASSER SOM KILDE TIL MER INNOVASJON OG VEKST

INVOLVERE, ENGASJERE OG SE MULIGHETER

Møteplassene krever fysisk og digital åpenhet på gateplan, inne i byggene, i de digitale møteforaene og i konferansesentrene. Samfunnet har de senere tiår gradvis lukket seg, delvis som svar på økende frykt for trusler, vold, trakassering og krenkelser. Sperringer, låste bygg og etasjer, sikkerhetsvakter og murer preger i økende grad våre byrom. Et velfungerende innovasjonsdistrikt for fremtiden må vise en annen og ny vei.

TVERRFAGLIGHET OG SAMSPILL

Et velfungerende innovasjonsdistrikt hviler på et tettere samspill mellom aktører som sjelden møtes, men som har mye å lære av hverandre. Studenter, forskere, myndigheter, næringslivsaktører, finans og gründere må lokaliseres nær hverandre i flerfunksjonelle bygg der aktørene er samlokalisert til daglig. Romlig nærhet er viktig. Det viktig at små og store bedrifter tilbys enkel omgang og nærhet til studenter. Det kan være via forskerskoler eller studentforeninger, gjennom hospiteringsordninger og et tettere samarbeid innenfor emner, masteroppgaver og doktorgradsoppgaver. Gjennom å etablere åpne og velfungerende fellesarenaer som bringer næringsliv, akademia, gründere, myndigheter og finans sammen, stimuleres innovasjon og verdiskapende samspill.

SERENDIPITET OG INNOVASJON

Innovasjon drives ofte fremover gjennom spontane og uplanlagte møter møter med faglig relevans. Dette kalles ofte «serendipitet» og slike møter oppstår oftere der møteplasser er fysiske og åpne. Serendipitet er definert som en utilsiktet oppdagelse ved søken etter noe annet. I en artikkel i tidsskriftet Nature Communications viser Fink med flere (2017) at når innovasjon i ett fagfelt har sin opprinnelse i et annet, så skjer det primært gjennom serendipitet. Når det legges til rette for møter mellom ulike fagfelt, ulike næringsaktører og entreprenører vil det kunne gi grobunn for at innovasjoner migrerer mellom ulike fagdisipliner og aktører. Innen innovasjonsforskningen vies serendipitet stadig større oppmerksomhet. Et velfungerende innovasjonsdistrikt må utvikle et stort nok antall ulike møteplasser slik at serendipiteten får prege kunnskapsmiljøene, gjerne på tvers av fagfelt.

MØTEARENAER FOR PLANLAGT TESTING OG EKSPERIMENTERING

Møteplasser er også steder for godt planlagt innovasjonssamarbeid, utprøving og pilotering. Det finner gjerne sted i rom og på arenaer for eksperimentering og testing av nye løsninger og teknologier. Dette krever at de som eier laboratorier og utstyr, både private, stiftelser og offentlige aktører, åpner testfasilitetene for andre. Et innovasjonsdistrikt må utvikle hensiktsmessige betalingsløsninger og gi tilgang til steder og utstyr for testing og pilotering, også for små virksomheter i en tidlig fase av sin utvikling. Dette øker innovasjonskraften og skaper et inkluderende innovasjonsmiljø.

SOSIALE MØTEPLASSER

Et pulserende innovasjonsdistrikt har attraktive møteplasser som er tilgjengelig for aktørene i innovasjonsdistriktet og byens befolkning, både på dagtid, ettermiddag og kveld. Slike møter skjer gjerne i tilknytning til måltider, faglige og sosiale arrangementer, kulturtilbud og andre aktivitetstilbud. Et variert og rikt utvalg av restauranter, kafeer, kaffebarer og andre typer utesteder bidrar til en innovativ, åpen og inkluderende kultur.

KONFERANSER, ARRANGEMENTER OG FESTIVALER

Innovasjon – og ikke minst samfunnsinnovasjon – krever åpne og inviterende ytringsrom der fagmiljøene møter næringsliv og samfunnsliv, og der befolkningen kan delta aktivt. Slike rom skapes på åpne areanaer for debatt og frie scener for ytring, både inne i lokalene og i uterommene der man kan etablere atrier, amfier og større sittegrupperinger. For å sikre godt samspill med interessegrupper, næringsliv, organisasjoner og befolkningen, vil det åpne og effektive ytringsrommet stå helt sentralt i et inkluderende innovasjonsdistrikt.

Internasjonalt ledende innovasjonsdistrikter etablerer ofte også identitetsskapende signaturarrangementer, som kan foregå både fysisk og digitalt. Arrangementene gir deltakerne en konkret opplevelse av hvordan innovasjonsdistriktet fungerer i praksis, gjennom å samle ulike fagfelt fra flere institusjoner som møter nærings- og samfunnsliv med innovasjon som gjennomgående tema. Suksessformelen ligger i å både kunne utnytte fortrinn av stedlige arrangementer og effektiv digital deltakelse for å inkludere mest mulig bredt.

DIGITAL NÆRHET

Digitale møteplasser vil i økende grad bidra til etableringen av innovative nettverk regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Over de neste tiårene vil VR og nye digitale romløsninger, sammen med digitale tvillinger, simulatorer og digitale konferanser påvirke hvordan vi opplever digitale møter. For å bygge effektive faglige nettverk og sikre godt samspill med relevante aktører uavhengig av hvor de befinner seg, vil velfungerende innovasjonsdistrikter ligge i front i arbeidet med å utvikle sømløse konsepter for digitale og hybride møteplasser.

Referanser Kamprath og Henike (2019): Serendipity and innovation - Beyond planning and experimental-driven exploration, I The Routledge Companion to Innovation Management): Routledge Fink,Reeves, Palma og Farr (2017): Serendipity and strategy in rapid innovation, Nature Communications volume 8

Knytte møteplassene sammen

Områdene er i dag bygget opp omkring to eksisterende uavhengige akser, Gaustadalleen og Universitetet i Oslo/ Blindern-aksen. Ved å koble aksene sammen gjennom T-banestasjonene ved Blindern og Forskningsparken knyttes de to aksene sammen og danner en sammenhengende knutepunkt og møtested.

LOOPEN

I dette området introdusereres en loop som binder sammen kraftsenterne, møteplasser og nabolag i Oslo Science City. Loopen binder sammen potensielle utviklingstomter som via planprogrammering kan skape et mangfold av møtepunkter og opplevelser. Loopen skal sikre interaksjon mellom de fire sentrene og understøtte gravitasjonskraften. Den skal fungere som en transportmessig og sosial infrastruktur mellom kraftsentrene. Den skal håndtere både urbane forbindelser og kunnskapsdeling. Loopen løser fysiske barierer, skaper møtesteder, kobler grønne strukturer, samt velges for mobilitet mellom sentre, nabolag og inn og ut av Oslo Science City.

FIRE FAGLIGE KRAFTSENTRE

For å synliggjøre og forsterke betydningen av de sterke fagmiljøene i Oslo Science City anbefaler vi at man gir de faglige gravitasjonsfeltene en fysisk manifestasjon og tydelig plass i byrommet. Disse fire faglige kraftsentrene skal fungere som sentrale møteplasser som vever akademia, næringsliv og offentlig forvalting sammen i et langt mer aktivt samspill enn det vi ser i dag. Entreprenørene og innovatørene må vies en helt sentral rolle ved disse sentrene. Ikke minst gjelder dette samfunnsinnovatørene. Kraftsentrenes evne til å tiltrekke seg kompetanse og koble miljøer sammen påvirkes i stor grad av arkitektonisk kvalitet og attraktivitet som helhetlig byområde. Et sentralt premiss for å lykkes som innovasjonsdistrikt er dermed å kunne oppnå en kritisk masse av virksomheter i kombinasjon med attraktivt og aktivt byliv i flerfunksjonelle bygg og bymiljøer.

Byplangrep og en kraftfull start

Sentralområdet

Programmering av sterke nabolag som kobles sammen

IInnovasjonsdistriktets ulike nabolag skal, i seg selv og koblet til resten av byen, ha lokalt særpreg og identitet. Det skal samtidig inneholde byrom og et flerfunksjonelt bytilbud som tilrettelegger for velfungerende og karakteristiske lokalsamfunn der funksjoner, aktiviteter og tilbud er tilgjengelig innenfor en 15-minutters radius. Konseptet hviler på ideer om byen som åpen, offentlig og tilgjengelig for alle. Ved å analysere, diskutere, samskape og definere kan man identifisere styrkene i hvert nabolag. Gjennom målrettede og stedstilpassede løsninger og kvalitetsarkitektur bygges identitet der plasser og bygninger fungerer som generatorer så hvert nabolag kan vokse på egne premisser og som integrert del av byveven. Dette kan kalles arkitektonisk akupunktur.

Foruten attraktive byrom og nabolag som er sømløst sammenkoblet av grønne mobilitetsløsninger, bygger anbefalingene opp under campusstrategiens mål om å videreutvikle Oslo til en ledende og attraktiv kunnskapsby og næringsregion i Europa.

Byplanen er derfor ikke bare en ambisiøs strategi som legger til rette for ønsket konsentrasjon/ kritisk masse av næringsliv og andre viktige funksjoner. Den sammenfaller også i stor grad med kommunens strategi for styrking av grønn mobilitet og fortetting ved knutepunkter. Videre sikrer byplanen en helhetlig utvikling på tvers av sektorer og virksomheter i en overordnet ramme for fysisk utvikling, der innovasjonsdistriktets ulike deler kan fungere som innovative byområder og testområder for nye løsninger i samfunnet og ny næring.

Mulighetsstudiens vektlegging av det sterke nabolaget som viktig bestanddel i utviklingen av et sammenkoblet innovasjonsdistrikt fungerer som et både finmasket og helhetlig kunnskapsgrunnlag for strategisk byutvikling; herunder kommunale, regionale og statlige planprosesser.

DEFINERE FUNKSJONER

Gjennom analyse, diskusjon og studier defineres et program med den riktige blandingen av funksjoner (bolig, næring, kunnskap, byliv, kultur, natur, m.m.) for hvert nabolag

Nabolagene

Nabolagene i Oslo Science City er både historisk forankret og geografisk satt. Ved å se forbi dette finner vi nabolag som har naturlige gangavstander, lik topografi, egen identitet og tydelige bygningsmessige kjennetegn. Et velfungerende Oslo Science City trenger sterke og attraktive nabolag der man bygger en base av egne funksjoner, aktiviteter og programmer.

RADIUMHOSPITALET OG OSLO CANCER CLUSTER

Her finner man i dag en sterk innovasjonspark som videreutvikles tett inntil Radiumhospitalet og fremmer et sømløst samarbeid. Med tiden vil det eksisterende konseptet gi sterkere tilstedeværelse av Big Pharma, mer forskningsaktivitet, plass til selskaper som vokser ut av inkubatoren, mer undervisning , forsker/gründer hotell etc. Dagens Campus Radiumhospitalet mangler i dag et «byliv» og flere møteplasser. Utfordringen er også at man ligger noen kilometer fra selve aksen i Oslo Science City. I vårt konsept løses dette gjennom effektive mobilitetsløsninger.

NEDRE GAUSTAD

På Nedre Gaustad finner man et unikt og attraktivt miljø med tett bebyggelse som plasseres i det grønne beltet som forbinder bydelen og sentrum med Øvre Gaustad og Nordmarka. Sentrale innovasjons- og forskningsfasiliteter er allerede i nabolaget, og vi foreslår å styrke identiteten med innovasjonsknutepunkter, inkubatorer, urbane kommersielle gater og det grønne trukket inn i bygninger, opp på tak, etc.

ØVRE GAUSTAD

Nye Rikshospitalet på Gaustad vil prege dette nabolaget. Kombinert med nærheten til Nordmarka og omgivelsene i parken, vil denne bydelen styrke sine kvaliteter for velvære, biologisk mangfold og rik frodig natur. Vi foreslår å opprette et torg, et samlingspunkt mellom forskjellige sykehusenheter ved enden av Gaustadalléen. Forbindelsen ned til Blindern T-banestasjon løftes over ringveien og utvikling av aktive gatefasader styrker området og gir det både et urbant og grønt miljø.

BLINDERN

Vi foreslår å styrke innovasjonsøkosystemet vesentlig gjennom flerfunksjonelle løsninger, der vi legger til rette for bedriftsetableringer, skaleringsmuligheter for oppstartsbedrifter, flere boliger og levende torg som aktiveres ved å åpne gatefasader og takflater. Dette er nærmere omtalt i våre beskrivelser av sentralområdet, de fire kraftsentrene og Loopen.

MARIENLYST

Marienlyst skal være en samarbeidspartner til Oslo Science City, men området skal utvikles på egne premisser med egen visjon og egne mål. Her ønskes det å skape møteplasser mellom studenter, barn, unge, idrett, kultur og innovasjonsmiljøene rundt, samt tilby lokaler og formidlingsarenaer for nystartede selskaper og organisasjoner i området. Marienlyst skal bli et område for rekreasjon og sosialt samvær for studenter, forskningsmiljø, akademia og næringsliv og utvikle varierte boliger og næringslokaler av høy kvalitet.

CAMPUS ULLEVÅL

Campus Ullevål vil være et senter for forskning, innovasjon og oppstartsbedrifter innenfor klima, energi og miljø. Med store hotell- og konferanseanlegg på Ullevål stadion som nærmeste nabo vil det være mulig å tilrettelegge og organisere konferanser, messer og festivaler og slik skape en verdifull møteplass både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Forskningsinstituttene NGI, IFE, NIVA og NILU planlegger å være fysisk representert i nye Campus Ullevål fra 2024 og samarbeider om å etablere dette som en campus og et kraftsenter på forskning og innovasjon innenfor klima, energi og miljø.

MAJORSTUEN

Majorstuen er et transportknutepunkt. Den planlagte Fornebubanen og utbyggingen av Majorstuen stasjon åpner plass for morgendagens næringsliv og gjør dette viktige knutepunktet til en naturlig Gateway to Oslo Science City. Dette løfter forbindelsen mot parken og det grønne beltet løper opp gjennom Oslo Science City og styrker plasseringen av Chateau Neuf med det offentlige torget. Vi foreslår også en ny forbindelsesgate for offentlig transport, autonome busser og myk mobilitet som kobles opp mot Loopen.