-
Hva mulighetsstudien kan skape – team A-lab
1. Velkommen til Oslo Science City
2. Oslo, Norge og verden de neste tiårene
3. Hvorfor et innovasjonsdistrikt?
4. Oslo Science City: Allerede i rask utvikling
5. Finansiering og realisering
6. Faglige gravitasjonsfelt i Oslo Science City
7. Oslo Science City: Skisser, konsepter og løsninger
5. Finansiering og realisering
Erfaringer fra andre land viser at innovasjonsdistrikter ofte etableres gjennom en serie med lønnsomme bygge- og utviklingsprosjekter som er koblet sammen i et større og flerfunksjonelt konsept. Slik klarer man å få med både offentlige og private, nasjonale og lokale aktører i nye måter å finansiere prosjektene.
Flerfunksjonelle bygg skaper rom for at forskning og undervisning kan dele lokaler og fellesfunksjoner med oppstartsmiljøer, næringsliv, spisesteder og servicetilbud. De utgjør en viktig del av et velfungerende innovasjonsdistrikt. Etableringen av slike flerfunksjonelle bygg åpner opp for alternative finansieringsmodeller. I dag har vi mange eksempler på slike bygg i Norge som huser forsknings- og kunnskapsparker. Blant disse finner vi Forskningsparken i Oslo og Oslo Cancer Cluster som utgjør to sentrale aktører i Oslo Science City.
Flerfunksjonelle bygg er attraktive fordi kunnskapsintensive bedrifter ønsker å lokalisere seg sammen med internasjonalt ledende forskningsmiljøer for å få tilgang til fremragende forskning. Kunnskapsinstitusjonene ønsker på sin side nærhet til innovativt næringsliv for å dele laboratorier og annen forskningsinfrastruktur, og for å få tilgang til markedsinnsikt og finansielle ressurser. Oppstartsmiljøene ønsker tilgang til både forskningsresultater og markedsmuligheter, blant annet gjennom hjelp til distribusjon og skalering.
Den vanlige finansieringsmodellen for bygg til forskning og undervisningsformål i Norge er en bevilgning over statsbudsjettet av monoprogramatiske bygg med et universitet eller et forskningsinstitutt som eier. I flerfunksjonelle bygg vil det være mange ulike aktører som kan være aktuelle som utvikler og eier av bygget. Både nasjonalt og internasjonalt ser vi eiendomsinvestorer som spesialiserer seg på å utvikle og eie bygg som oppføres i tilknytning til kunnskapsinstitusjonene. Slik kan et universitet eller et forskningsinstitutt begrense sin finansielle eksponering til inngåelse av en helt ordinær tidsbegrenset leieavtale, der leieprisen vil være korrelert med lengden på leiekontrakten.
Aktører med spesielt viktig eller fremragende kompetanse og som er villige til å inngå langsiktige leieforhold, vil kunne forvente å oppnå særlig gunstige leievilkår, fordi de nettopp utøver en sterk og positiv tiltrekningskraft på andre som vil ha nytte av å lokalisere seg i samme bygg. På denne måten bidrar flerfunksjonelle bygg til en raskere realisering av nødvendig forskningsinfrastruktur og ekspansjon av fremragende forskermiljøer, i samsvar med overordnede kunnskapspolitiske målsettinger.
Denne mulighetsstudien skisserer løsninger som innebærer en kraftig økning i arealer for kunnskapsutvikling. Mange av disse prosjektene er allerede finansiert og er under prosjektering og bygging.