2. Oslo, Norge og verden de neste tiårene

I denne mulighetsstudien presenterer vi et fremtidsbilde av Oslo Science City. Innovasjonsdistriktet vil være et produkt av sin samtid, men hvordan ser egentlig det norske samfunnet og den norske økonomien ut om flere tiår? Hvordan ser næringsstrukturen ut og hvilken rolle spiller hovedstaden? Hvor sentralt står kunnskapsinstitusjonene som kilder til vekst og samfunnsutvikling?

Oslo Science City skal bidra til omstillingen av Norge der norsk økonomi er mindre oljeavhengig, fornybar energi tar over, det er stort behov for digital kompetanse og det er store demografiske endringer.

KRAFTIG REDUKSJON I OLJE OG GASS

Vi vet at inntektene fra olje- og gass-sektoren vil falle kraftig. Ifølge Perspektivmeldingen vil 60 prosent av inntektene fra denne sektoren forsvinne innen 2045. Det vil kreve kraftig omstilling, ikke minst for kompetansearbeidsplassene på land. Arbeidskraft med høy teknisk kompetanse frigjøres for bruk i andre næringer og deler av samfunnet. Kunnskapsmiljøene vil spille en sentral rolle i dette omstillingsarbeidet i tett samspill med næringslivet.

FORNYBAR ENERGI TAR OVER

Fornybar energi og klimateknologi vil ta over for fossile kilder. IEA anslår at produksjon av fornybar energi vil tredobles innen 2040 i Europa. I Norge vil etterspørselen etter fornybar energi vokse langt mindre (knappe 20 prosent ifølge NVE). Det følger av energieffektivisering og fordi vi allerede har mye fornybar kraft. I tiden frem til 2050 vil energimarkedet i Norge preges av å finne nye måter å spare energi på, å distribuere kraft og å konvertere kraftbehov fra fossil til fornybar, ikke minst i transportnæringen. Her vil teknologimiljøene og rådgivningsaktørene stå i sentrum. De vil drives av innovasjon og nye teknologiske løsninger. Det er kunnskapsintensive aktører vi snakker om og koblingen til digital kompetanse er allerede åpenbar.

HELSE VIL STÅ I SENTRUM

Behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke kraftig, både her i landet og globalt. Dels fordi vi blir eldre og dels fordi høyere inntekt øker etterspørselen etter et godt og variert helsetilbud. Andel av befolkningen her i landet som er over 75 år øker fra 8 prosent i dag til 14 prosent i 2045 (75 prosent økning). Det vil kreve langt flere helsearbeidere og et langt mer effektivt tilbud. De siste 25 årene har det blitt 200.000 flere helsearbeidere her i landet. Det er all grunn til å forvente at det blir  behov  for  ytterligere  300.000  sysselsatte i sektoren de neste 24 årene. Denne kraftige veksten får ytterligere fart når helsenæringen i Norge satser mer på produkt- og tjenesteutvikling med eksportmarkedene i fokus. Allerede i dag omsetter helseindustrien for over 60 mrd. kroner. I 2045 vil denne industrien være tett vevd sammen med digitale tjenester, produksjon av sensorer og utviklere av styringssystemer. I Norge ligger mye av denne kompetansen tett opp til universitetene, sykehusene og forskningsinstituttene.

EKSPLOSJON I BEHOVET FOR DIGITAL KOMPETANSE 

Behovet for digital kompetanse vil nærmest eksplodere. Økonomene Osborn og Frey viser at vi innen 2050 vil oppleve at 1 av 3 stillingstyper i samfunnet forsvinner som følge av automatisering og digitalisering. Norge er allerede en av verdens mest digitale økonomier, men også her vil vi se en sterk økning i behovet for digital kompetanse. Integrering av digitale løsninger og tjenester i nær sagt alle deler av økonomien og hverdagslivet vil prege samfunnet vårt fremover i langt sterkere grad enn de fleste kan forestille seg. Dette vil være utfordrende for mange, men representerer også store muligheter.

ØKT ANDEL MED HØYERE UTDANNING

For de som er over 25 år har andelen med masterutdanning eller mer økt fra 4 prosent i 1989 til 13 prosent i 2019. Med denne trenden vil over 20 prosent av de voksne i Norge ha slik utdanning i 2045. I Oslo vil så mange som 30 prosent ha lang høyere utdanning. Behovet for etter- og videreutdanning vil også øke sterkt. Samlet skaper dette et rikt mulighetsrom for kunnskapsbasert innovasjon og nærings-utvikling i byen, på linje med det man ser i de mest kunnskapsintensive regionene i USA. Denne utviklingen forutsetter at våre kunnskapsinstitusjoner tilføres mer ressurser, men også øker sin kapasitet gjennom å samarbeide tettere med næringslivet og offentlig sektor.

SOSIAL ULIKHET VIL PREGE SAMFUNNET

Økonomisk og sosial ulikhet kan bli et økende problem. Digitale løsninger favoriserer på den ene siden få og store vinnere i næringslivet, samtidig som digitaliseringen åpner for en stor underskog av innovative og kommersialiserbare løsninger som kan bidra til håndteringen av viktige samfunnsutfordringer. Sosial ulikhet slår også rett inn i folks helse. Den langsiktige trenden viser at sosial status forklarer en stadig større andel av folks helsetilstand. Større ulikhet og utenforskap kan også svekke tilliten til demokratiet. Det blir stort behov for innsikt og gode innovative løsninger for å dempe og håndtere ulikhet og utenforskap. Kunnskap om mennesker og samfunn blir derfor like viktig som teknologisk og økonomisk innsikt for å forstå og håndtere de store samfunnsutfordringene.

URBANISERING OG NÆRHET TIL NATUREN

Oslo-regionen vil vokse kraftig de neste tiårene. Ifølge SSB vil regionen vokse med 22 prosent innen 2045 og 1,6 millioner innbyggere vil være bosatt her. Det er urbaniseringen og betydningen av geografisk nærhet som driver denne sterke veksten, men koblingen til de andre delene av landet blir samtidig langt sterkere gjennom tettere faglig samarbeid som gjøres mulig gjennom digitale løsninger. En gradvis større andel av de som jobber i Oslo Science City kan bo utenfor byen og flere kan benytte hytta som hjem og arbeidsplass. Det øker tilgangen på kompetent arbeidskraft. Med en raskt voksende befolkning møter også Oslo-regionen på utfordringer, ikke minst i tilknytning til kapasitet i kommunale helse- og omsorgstjenester. Oslo Science City kan i fremtiden bli et fullintegrert testområde for nye kommunale løsninger i tett samarbeid med teknologileverandører.