7. Skisser, konsepter og løsninger


Et sterkt innovasjonsdistrikt kan ikke bygges fra grunnen. Det må bygges på skuldrene av sterke og ledende fagmiljøer som allerede preger distriktet. Oslo Science City bygger også på en rekke prosjekter i området som allerede har kommet langt i utviklingen.

Seks prinsipper for et unikt og velfungerende innovasjonsdistrikt

 

MØTEPLASSER SOM SAMLER OG BINDER SAMMEN

KRITISK MASSE OG FLERFUNKSJONALITET

BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING PÅ NATURENS PREMISSER

 

ET ÅPENT OG DEMOKRATISK BYOMRÅDE MED NYSKAPENDE KVALITETER

ET INKLUDERENDE INNOVASJONSDISTRIKT

MOBILITETSLØSNINGER FOR ØKT TILGJENGELIGHET

PRINSIPP 2

Kritisk masse og flerfunksjonalitet


  • Det må skapes rom for en vesentlig økning av arealer til kunnskapsintensivt næringsliv, oppstarts- og vekstbedrifter, tett på kunnskapsmiljøene.

  • Utviklingsområder og kollektivknutepunkter skal utnyttes og utvikles for å skape bærekraftig byutvikling, bymessig mangfold og høy tetthet.

  • Flerfunksjonelle bygg og områder skal bringe ulike aktører sammen og stimulere kreativitet og innovasjon.

  • Et variert bolig- og hverdagstilbud vil gi liv til området etter vanlig arbeidstid.

  • Det skal tilbys ansatte, brukere, beboere et bredt, attraktivt og flerfunksjonelt tilbud av tjenester i et levende og attraktivt bymiljø.

Oslo Science City er allerede i en rivende utvikling. En rekke viktige prosjekter som tilfører området kapasitet, kunnskap og forskningsinfrastruktur er nå i gjennomføringsfasen eller under planlegging. Det er et betydelig potensial for å tilføre området nødvendige funksjoner som næringsliv, boliger, rekreative tilbud og byliv, gjennom å se området som et byområde og en samlet planmessig helhet.

Et velfungerende innovasjonsdistrikt  forutsetter at det er en tilstrekkelig bredde og dybde i de vitenskapelige miljøene, at oppstartsmiljøene har en tilstrekkelig kraft, at ulike typer kunnskapsbedrifter fra ulike sektorer er godt representert i området, at det er et tilstrekkelig antall boliger til å etablere gode og varierte bomiljøer – kort sagt, at det er en kritisk masse av disse nøkkelfunksjonene som sikrer tilstrekkelig mangfold, kraft, dybde og dynamikk i innovasjonsøkosystemet. Det skal derfor legges til rette for romlige og fysiske rammer rammer for styrking av de fire kraftsentrene innenfor en større bymessig sammenheng der sterke, flerfunksjonelle og karakteristiske nabolag til sammen skaper det unike innovasjonsdistriktet. Tilført masse i 2045 for styrking av de fire kraftsentrene innenfor en større bymessig sammenheng der sterke, flerfunksjonelle og karakteristiske nabolag til sammen skaper det unike innovasjonsdistriktet.

Et levende byområde med kritisk masse av service- og kulturtilbud, opplevelser og restauranter skal bidra til at området blir attraktivt også utenfor normal arbeidstid.

Oslo Science City har med 7.500 forskere og 30.000 studenter kritisk masse innenfor de fleste vitenskapelige fagfelt og som studiested. De senere årene har oppstartsmiljøene vokst, men det er fremdeles et betydelig potensial for videre vekst og skalering. Oslo Science City mangler kritisk masse når det gjelder næringsetableringer, boliger og bylivsfunksjoner. Området er i dag preget av mono-funksjonelle bygg og mangel på urbane kvaliteter. Det legges opp til et langt sterkere innslag av flerfunksjonalitet: flerfunksjonelle områder, der arbeid, fritid, bolig, næring, oppstart og byliv er representert, og flerfunksjonelle byggderforskere, gründere, kunnskapsbedrifter og offentlige institusjoner kan samlokaliseres og dele på fellesfunksjoner. De fire fysiske kraftsentrene hviler alle på slike flerfunksjonelle konsepter. Gjennom størrelse og utforming sikrer de også kritisk masse til fagmiljøene og til næringslivet. Foreslåtte løsninger for sentralområde med høy utnyttelsesgrad vil også bidra til å sikre Oslo Science City den kritiske masse det blir behov for i årene fremover.

FLERFUNKSJONALITET

Både nye bygg og eksisterende bygg skal tilby flerfunksjonalitet og varieret tilbud. Dette innebærer å inkludere kultur, servering og service i kontor og næringsbygg

FORTETTE

For å oppnå et aktivt flerfunksjonelt miljø med høy kvalitet og tilbud til alle, trengs en bymessig tetthet som skaper nærhet til programmer og funksjoner

dscience-senteret

dScience


dScience-senteret, som er illustert på foregående side, vil samle og synliggjøre et av Europas sterkeste miljøer innenfor maskinlæring og kunstig intelligens. Lokalisert ved Blindern stasjon vil det bli et flerfunksjonelt bygg, der tunge fagmiljøer som dScience, SINTEF Digital og Norsk Regnesentral kan samlokaliseres, og hvor kunnskapsintensive bedrifter inviteres til å lokalisere seg sammen med noen av Europas sterkeste digitaliseringsmiljøer. Fremragende forskning vil sammen med ledende bedrifter og dynamiske oppstartsmiljøer utgjøre en ideell ramme for utvikling og skalering av nye ideer, forretningsmodeller og virksomheter.

Digitale løsninger og beregningsvitenskap benyttes i alle kroker og hjørner av Oslo Science City og senteret er derfor et naturlig gravitasjonsfelt for et bredt spekter av bedrifter og faggrupper.

Ved å trekke Loopen gjennom bygningen åpnes senteret opp. Ved å trekke det grønne beltet inn fra begge sider og opp og inn i bygningen knytter vi aktivt sammen det grønne beltet som ellers har et brudd i dette punkt.

Det etableres direkte forbindelser til Forskningsparken som ligger tett opptil senteret med direkte adkomst under tak. Bare et par minutter lenger øst ligger Institutt for informatikk og business-sonen på Sentralområdet der store bedrifter får plass til å vokse. Også disse byggene kan nås gjennom åpne og lyse gangarealer, delvis under jorden.

Byggets mange computer-sentere og hardwarelabber er lagt inntil det store amfiteater i første etasje. I fremtiden kan et senter for nordisk virtuell registerdatabase (NORVIREG) lokaliseres her. Faste samarbeidsaktører i Norden og over hele landet sikrer regional innsikt og anvendelse.

dScience-senteret har «rekruttering til digital kunnskap» som motto. Slik løfter man kunnskapsnivået til hele befolkingen, rekrutterer de beste unge talentene, knytter tette bånd mellom generasjoner og sikrer livslang læring.

For å realisere et slikt senter må nasjonale og lokale myndigheter åpne for flerbruk i rammene for universitetets drift og i reguleringen av området. Med en sterk økning i behovet for digital kunnskap vil dScience-senteret møte åpenbare samfunns- og markedsbehov. Et flerfunksjonelt bygg åpner for alternative finansieringsløsninger, og det vil være betydelig investorinteresse for å være med å realisere en slik utbygging. Vi ser for oss at dScience-senteret er et av de første nye elementene langs Loopen.


Plassering tett på knutepunkt

 Effektiv kobling mellom næringsliv og kunnskapsmiljøene

Loopen trekkes gjennom bygningen og skaper et møtested i midten

Grønne struktur trekkes med, opp og inn i byggning

Åpne førsteetasjer og innsikt i lokaler under mark

Et livlig engasjerende, åpent og idefremmende hus

Oslo bærekraftsenter


Med en attraktiv og sentral beliggenhet mellom Blindern, Marienlyst og Majorstuen, har dagens kjemi-, fysikk- og matematikkbygninger et enormt potensial som drivende elementer og bindeledd i Oslo Science City.

Her kan man samle institutter, bedrifter og gründermiljøer som fokuserer på klima, klimatilpasning, fornybar energi, økologisk mangfold og vern av miljø. Målet bør være at senteret skal huse noen av verdens ledende forskningsmiljøer på CCS, CCU, blå og grønn hydrogen og ammoniakk, smarte kraftnett, batteriteknologi og elektrifisering. Oslo bærekraftsenter kan bli et nordisk kraftsenter innenfor naturvern og biologisk mangfold, og utvikle ledende løsninger for klimaovervåkning og tilpasning. Senteret bør også ha rom for inkludering av sentrale fagmiljøer fra humanistiske og samfunns- vitenskapelige faggrener som inspirerer diskusjoner om rettferdig omstilling til lavutslippssamfunnet og inkluderende grønn vekst. Senteret bør kunne ta opp i seg alt fra store tverrfaglige enheter, sentrale satsinger, intrafakultære initiativ, store prosjekter, forskningsgrupper og enkeltforskere som ønsker å samarbeide.

En sentral inspirasjon er Stockholm Resilience Center, og det er særlig viktig at kunnskapsmiljøene her kommer i tettere samspill med næringsliv og offentlig sektor innenfor senterets vegger. Igjen står flerfunksjonalitet i sentrum for vårt konsept.

Parken danner et grønt belte som går tvers gjennom bygningen i senteret og videre over Blindern stasjon, opp over Gaustad, tvers over Ring 3 og inn i Nordmarka. Slik blir Oslo bærekraftsenter et ledd i en grønn lenke som gjør Oslo Science City til verdens grønneste innovasjonsdistrikt.

Ved å revitalisere og aktivere Tørtebergsparken og trekke den inn til gårdsplassen og uteplassene i den eksisterende bygningen, knytter vi også det grønne beltet til den sentrale sløyfen og aktiverer bygningene som et sentralt punkt i området. Ved å transformere den underjordiske parkeringsplassen til utstilling og offentlige rom, skaper synergien mellom det grønne og urbane gulvet den perfekte scenen for utstillinger, restauranter, utdanningspaviljonger, urbant jordbruk og en årlig festival med fokus på innovasjon, natur og vitenskap.

Vi foreslår å utvide toppen av bygningene for å sikre at byggene blir multifunksjonelle med både akademisk aktivitet, næring og bolig.

Eksisterende bygg

Åpne akser

Trekke park gjennom byggning og forene med Blindern-aksen

Bygge på ekisterende bygg

Aktivere uterom

Et grønt, aktivt og engasjerende byrom

Demokratiets hus og det åpne torget


Senteret skal tiltrekke seg de ledende forskerne og de tydeligste stemmene for å belyse de mest sentrale spørsmålene: rettferdig omstilling, demokrati og ulikhet, teknologiens betydning for tillit, den nordiske modellen, internasjonal rettsutvikling, inkludering, polarisering, fake news og tillit til kunnskap. Torget skal bygges over et demokratisenter som blir hus for safunnsinnovasjon, demokratiforskning og studier av inkludering, ytringsrom og medbestemmelse.

Senteret skal sette viktige temaer på dagsorden for et bredt publikum, publikum, hvor demokratiutvikling og klimautfordringer må settes høyt på agendaen.

Senteret skal samle forskere fra humaniora, samfunnsfag, jus, utdanning, teologi og teknologifag. Prinsippet om åpenhet skal trekke inn gjesteforskere og forskningsmiljøer fra inn- og utland.

Ved Universitetet i Oslo og flere sterke forskningsinstitutter har Oslo Science City internasjonalt ledende forskningsmiljøer innenfor en rekke relevante fagfelt på området, noe som vil sette sitt tydelige preg på Norges første innovasjonsdistrikt. Demokratiets hus vil være en viktig møteplass og destinasjon for fremragende forskere, engasjerte studenter og andre relevante fagmiljøer fra hele verden.

Demokratiets hus skal være et åpent og inkluderende rom for nyskaping i tett samspill med næringsaktører og offentlige myndigheter som er med på å prege feltet. I bygningene rundt torget vies det arealer til mediabedrifter, interesseorganisasjoner, leverandører av kommunikasjonsplattformer, politiske aktører, kunstnere og influensere som ønsker å samspille med den faglige ekspertisen i Oslo Science City, samt å være en del av et levende og dynamisk innovasjonsmiljø på dette feltet.

Demokratitorget skal være et torg for alle, tuftet på åpenhet, tilgjengelighet og inkludering. Torget skal også egne seg for debatt og ytring om vinteren gjennom bruk av fleksible arkitektoniske løsninger.

Demokratiets hus skal fungere som et samlingssted og en identitetsskaper for et fag- og innovasjonsfelt som de færreste innovasjonsdistrikter rundt i verden fokuserer på. Oslo Science City vil dermed etablere seg med en helt egen identitet gjennom å satse aktivt på samfunnsinnovasjon.

Eksisterende utviklingspotensial

Bystruktur med loop inn i gatenett

Utbygging med plassdannelse i midten

Torget som samlingspunkt

Aktive førsteetasjer

Et urbant og vibrerende bysenter

Livsvitenskapsbygget


Oslo universitetssykehus og Universitet i Oslo har gått sammen for å realisere Livsvitenskapsbygget. Det vil bli Norges største og trolig mest avanserte forsknings- og undervisningsbygg. Bygget er planlagt som et felles anlegg for livsvitenskap, farmasi og kjemi, konstruert for tverrfaglig samhandling i tråd med aktørenes ambisjoner og målsetting.

Prosjektet gis en samlet løsning med Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, hvor Klinikk for laboratoriemedisin flytter inn med betydelig forskning og drift i et utvidet bygg (estimert til i underkant av 100.000 m2).

Livsvitenskapsbygget utvikles for fremtidige brukere, i hovedsak ansatte og studenter ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, men skal legge til rette for utstrakt samhandling med næringsliv, herunder helseindustri, gründermiljøer og teknologileverandører. Dette innebærer tilgjengelighet for eksterne aktører og samarbeidspartnere. Byggets løsninger legger til rette for det.

De sterkeste medisinske fagmiljøene i Norge går sammen om å etablere et faglig kraftsenter med laboratorier og forskningsinfrastruktur i verdensklasse, en infrastruktur som kan deles, også med næringslivet.

Livsvitenskapsbygget representerer et nasjonalt krafttak innenfor helse og livsvitenskap, som for alvor setter Norge på kartet internasjonalt, og synliggjør en sterk vilje til å legge til rette for vekst i helsenæringene i Norge. Dette vil ha sterke positive ringvirkninger for studenter, forskningen, oppstartsmiljøene og representerer en meget sterk trekk-kraft på legemiddelindustrien, som ønskes velkommen til å etablere seg i umiddelbar nærhet, blant annet på Sentralområdet.

Mange av de kommersielle suksessene innenfor livsvitenskap er basert på nærhet mellom basalforskningen og de kliniske miljøene, og per i dag er det denne aksen mellom OUS og UiO som skaper størst verdi og har den største tiltrekningen på de store industrielle aktørene som må finne sin plass i Oslo Science City.

Livsvitenskapsbygget tilbyr et stort antall møteplasser og vil oppleves som en åpen arena for aktørerer som ikke er lokalisert i selve bygget. Samspillet med bedrifter lokalisert i bygningene rundt står i sentrum for prinsippene om åpenhet og flerfunksjonalitet.