7. Skisser, konsepter og løsninger

Nye løsninger

01. Øvre Gaustad

Øvre Gaustad ligger nært opp til Nordmarka med rike naturopplevelser. Her bygges et nytt og moderne sykehus i tilknytning til Rikshospitalet, i et nabolag med fokus på pasienter, helse og velvære. Naturen i dette nabolaget er meditativ, helbredende, frodig og grønn. Ved enden av den nylig revitaliserte Gaustadalléen etableres en inngangsplass som binder de ulike institusjonene sammen og identifiserer nabolagenes identitet i Oslo Science City. Inngangsplassen er endepunktet den nye trikkelinjen som går forbi Sognsvann og den autonome bussen som går til majorstuen. Torget inneholder offentlige funksjoner, inngangspartier, programmer og åpne første etasjer i de omkringliggende bygg.

02. Gaustadalléen

Gaustadalléen blir revitalisert som en livlig bygate som strekker seg fra dScience-senteret gjennom Livsvitenskapsbygget og videre opp mot den nye innbydende plassen til Rikshospitalet. Ved Ring 3 løftes gaten for å krysse Ringveien og bringer her inn ny utvikling som styrker gaterommet. Eksisterende og nye bygg åpner seg på gateplan. Gatefasader løfter gatenes kvalitet og skaper en bygate som forbinder veien ned til Bindern stasjon.

03. Det grønne beltet

I Oslo Science City styrker vi den kontinuerlige grønne korridoren som forbinder marka med byen. Her skapes aktivitets- og rekreasjonsrom som gjør beltet til en viktig attraktivitet for hele Oslo.

04. dScience

Ved Blindern stasjon oppstår et viktig knutepunkt hvor vi foreslår utbyggingen av dScience-senteret. Bygget er flerfunksjonelt og oppleves som to bygninger hvor loopen trekkes gjennom senteret. Det etableres et uterom i sentrum som egner seg for samlinger og større arrangementer. Ved å trekke det grønne inn som del av takflater og terasser kobler bygningen sammen de to grønne korridorene fra nord til sør. Det gis innsyn fra utsiden til forsknings- og innovasjonsaktører inne i bygget.

05. Bærekraftsenteret

De nåværende kjemi- og matematikkbygningene har en nøkkelposisjon i Loopen og det sentrale området i Oslo Science City . Bygningene ligger også midt i Blindern-aksen som knytter campus til det grønne beltet som strekker seg til Majorstua og videre mot Frognerparken. Vi foreslår å transformere disse ikoniske byggene til et sterkt og flerfunksjonelt forsknings- og utstillingsområde for klima, energi og miljø. Med sin nøkkelposisjon i forhold til parken mot sør og Loopen i nord foreslår vi å åpne det sentrale krysset for publikum, trekke det grønne inn og forvandle bygningen og uteplassene til utstillingsrom, resturanter, urban dyrkning, samt tilføre utdanningspaviljonger som strekker seg ut i parken. Her kan det også arrangeres aktiviteter som fremmer fremtidig bærekraft og innovasjon.

06. Chateau Neuf

Den karakteristiske bygningen kan styrkes og fornyes ved å bygge ut konsertscenen på toppen av bygningen og lage et nytt flerbruks offentlig torg foran bygningen. Utendørstorget kan potensielt dekkes med en stor glassstruktur for å skape en utescene hele året.

07. Ring 3

Ved å senke nivået på Ring 3 slik at fotgjengere, myk mobilitet og trikk kan krysse over, økes sammenhengen i området både mht bygningsmasse, traffikkløsninger og grønne korridorer. Dette forutsetter at vi får reduseret av- og påkjøringsrampen til Ring 3 til en enkel kompakt rundkjøring. Transformasjonen skjer gradvis med i første omgang å utbygge flere brede overganger over Ring 3. Innen 2045 foreslår vi å legge en større del av Ring 3 under bakken for å frigjøre arealer til ny byutvikling, fjerne fysiske barrierer og styrke de grønne korridorene gjennom området.

08. Campus Ullevål

Ved å koble sammen og nedskalere Sognsveien, på tvers av Ring 3, kan vi skape et grønt byrom som forbinder nabolagene på hver side. Byrommet mellom NGI og Ullevaal stadion utvikles med byromsfunksjoner, samlende byromsdesign og nedskalert trafikkgjennomgang. Samtidig etableres en ny trikkesløyfe rundt Ullevål og Sognsveien 80 med endelig destinasjon på sykehuset. Dette bedrer kollektivtrafikktilbudet til området og knytter det tettere sammen med byen og Oslo Science City. Den nye forsknings- og næringslivscampusen med NGI, IFE, NIVA og NILU blir et kraftsenter på forskning og innovasjon innen klima, energi og miljø.

09. Oslo Science City stasjon

Ved Oslo Science City stasjon utvikles ett sterkt traffikknutepunkt med kobling av T-bane, trikk og autonome kollektiv tilbud, samt et kunnskapsbasert næringsdistrikt med høy tetthet og urbant preg. Oslo Science City stasjon utvikles med høye tårn på hver side av banen med et felles gulv og førsteetasje.

10. Demokratiets hus og torget

I krysset til forbindelsesgaten mot Forskningsparken ligger Demokratiets hus og det åpne torget. Det ligger midt i Sentralområdet. Her legges et nytt flerfunksjonelt innovasjonsnav med forskning på samfunnsinnovasjon, demokratiutvikling og inkludering. Samtidig etableres det et nytt torg for samling av mennesker for åpne debatter, politiske arrangementer, kulturelle arrangementer, faglige samlinger med mer.

11. Frederikkeplassen

Frederikkeplassen forvandles til et lekent og livlig byområde. Ved å synliggjøre og koble de sosiale kjellerprogrammene direkte til plassen, kan aktivitetene trekkes ut og frem. Ved å arbeide med plassens topografi kan vi åpne lokaler som tidligere har ligget i kjellerplan til å bli aktive fasader med dagslys og tilgjengelighet for alle. Bakkene gir en mer intim romopplevelse, samtidig som det åpne rommet beholdes til samling av større folkemengder og arrangementer.

12. Mobilitet

Hver enkelt reise kan skreddersys med sømløse integrerte, delte, trygge og praktiske mobilitetsløsninger. Dette kan oppnås ved å bygge ut mobilitetløsninger som sykkeldeling, mikromobilitet, elbildeling i tillegg til kollektivtilbudet. Med økende autonomisering av kollektivtilbudet, kan tilbudet forbedres og nye tjenester innen bestillingstransport tas i bruk. Det vil bli hyppigere avganger og flere linjer som binder området bedre sammen internt og med resten av Oslo. Det etableres en autonom bussrute som fungerer som horisontal heis for å knytte sammen ulike områder i Oslo Science City og gjøre det enkelt med omstigning mellom ulike transportformer. Kollektivsystemet med T-banen, trikk- og tunge busslinjer vil fortsatt være viktig for å betjene tunge reisestrømmer på en arealeffektiv måte.

13. Campus Radiumhospitalet

OUS videreutvikles med nytt klinikkbygg og protonsenter og innovasjonsparken til Oslo Cancer Cluster utvides betydelig. Det blir flere laboratorier og kontorer, som gir mer forskning og plass til at store internasjonale farmasiselskaper etablerer seg i miljøet, side om side med forskere, sykehusansatte og gründere. Dette vil styrke området som et kraftsenter for forskning og innovasjon innen medisin.

Faser i utbyggingen av området

Det er allerede mange utbyggingsplaner i Oslo Science City, og viktige prosjekter som Livsvitenskapsbygget er allerede igangsatt. Plattformen for den nye regjeringen stadfester at det nye universitetssykehuset skal bygges på Øvre Gaustad. Gjennom kartlegging av tomtearealene i Oslo Science City er det definert hvor det er størst potensiale for utbygging, og hvor raskt denne utbyggingen kan skje.

Transformasjon til en ny og levende bydel

Oslo Science City har en unik beliggenhet i gangavstand fra sentrum av Oslo, og i direkte forbindelse til det 430 km2 store naturområdet Nordmarka. Distriktet er stort og kan romme omfattende utviklingprosjekter. Det har landområder som kan utvikles for både urbane og grønne kvaliteter.

Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus, SINTEF, NGI, Forskningsparken, Oslo Cancer Cluster, bedriftene, 300 oppstartsselskaper, en rekke forskningsinstitutter og kunnskapsbaserte organisasjoner skaper kritisk masse å bygge videre på. Innovasjonsdistriktet representerer en unik mulighet for å veve næringsliv og bylivsfunksjoner sammen med sterke kunnskapsmiljøer i en kompakt bydel.

Bærekraft: 10 ambisjoner

Oslo Science City skal bygge på bærekraftsprinsipper langs alle dimensjoner. Vi har etablert 10 ambisjoner for en bærekraftig byutvikling i Oslo Science City. Disse ambisjonene er hentet frem gjennom en omfattende samskapingsprosess med de som til daglig arbeider i Oslo Science City med bærekraft som fag. De bør videreutvikles slik at alle har en felles ambisjon og noe å strekke seg etter. Anbefalingene kan danne grunnlaget for utvikling av kriterier til aktørene i området.

01.

Bidra til utvikling av et innovasjonsdistrikt tilpasset et klima i endring. Området skal tåle fremtidens klimaendringer, og klimakonsekvenser skal håndteres slik at Oslo Science City er et trygt område å arbeide og ferdes i. Det skal utvikles løsninger på naturens premisser , byggene skal være klimarobuste og overvann skal håndteres som en ressurs i våre rekreasjons- og grøntområder.

02.

Arbeide for å nå målet om å bli et nullutslippsområde. Vi har som målsetting å redusere direkte og indirekte klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen. For å få til et nullutslippsområde, må vi satse på energieffektivisering og lokal energiproduksjon. Vi skal se byggene i sammenheng og ha gode nullutslippsløsninger i alle utviklingsfaser av området. Det skal for eksempel være enkelt å velge utslippsfrie løsninger i byggeprosessen, driftsfasen og i forbindelse med ved valg av materialermaterialer. Det skal være enkelt å gjøre utslippsfrie valg i tilk nytning til ytransport og mobilitetsløsninger både til/fra og internt i området. Det skal være attraktivt å gå og sykle.

03.

Ta i bruk sirkulærøkonomiske prinsipper i alle deler av virksomheten. Vi skal tenke og handle sirkulært når vi skal utvikle innovasjonsdistriktet til en integrert del av Oslo kommunes klimastrategi og som en del av en sirkulær samfunnsutvikling. Gjennom samarbeid skal vi sørge for å opprette sirkulære prosesser i alle ledd i innovasjonsdistriktet knyttet til både fysiske og forbruksrelaterte løsninger. Oppsirkulering, ombruk, reparasjoner, lokal produksjon, redusert bruk av engangsartikler og matsvinn, skal bidra til å utvikle nye tjenester, kortreiste tilbud og inkluderende møteplasser i bymiljøet.

04.

Dele ressurser, på individ- og kollektivt nivå. Både kunnskap, data, eiendeler, arealer, utgifter, og tjenester skal inngå i utviklingen av nye delingsløsninger i innovasjonsdistriktet. Vi vil styrke tilgangen til delte løsninger innen mobilitet, tekniske installasjoner, digitale løsninger, kontor- og laboratoriefasiliteter, auditorier, kantiner, lobby og andre fellesarealer.

05.

Ivareta natur, eksisterende bebyggelse og ressurser. Vi skal bevare mest mulig, og det skal alltid vurderes om det er mulig å få til en bedre utnyttelse av eksisterende bebyggelse og infrastruktur, samt bevaring av natur, før utbygging på ubebygde områder eller rivning igangsettes. Aktiv transformasjon av bygde strukturer, ”onfill”
og ”infill” og ombruk av masser, materialer, konstruksjoner og organiske ressurser skal være en del av løsningen. Nye tiltak skal være endringsdyktige, miljøvennlige og ombrukbare.

06.

Gi god tilgang til grøntområder og offentlige rom som fremmer rekreasjon, folkehelse og biologisk mangfold. Utviklingen skal være i tråd med Oslos prinsipper om blågrønn faktor og fremme etableringen av blågrønne sammenhengende områder som fungerer som inkluderende offentlige rom og ikke virker ekskluderende. Grøntområdene skal bevare og forsterke habitater som er meningsfulle og funksjonelle for alt som lever. Natur og parkområder skal fremme folkehelse gjennom tilrettelegging for fysisk aktivitet, mental hygiene, læring og møter mellom folk.

07.

Investere i en sosial infrastruktur som skaper et godt byliv for alle. Det skal skapes en sammenhengende struktur av gangveier, offentlige rom, møteplasser og felles servicetilbud, som er tilgjengelig for alle. Alle aktører skal sørge for å gi folk en grunn til å ferdes til, i og gjennom området. Ved å tilrettelegge for ulike aktiviteter til forskjellige tider av døgnet, vil vi skape et inkluderende område, med opplevd trygghet for alle. Det skal sikres et felles eierskap til grunnen, slik at innovasjonsdistriktet kan tilby tilgjengelige og frie rom i byen. Det skal utarbeides en medvirkningsplan og brukerne av området skal involveres i utviklingen av løsningene.

08.

Utvikle løsninger på naturens premisser. Det skal benyttes naturbaserte løsninger som er inspirert og støttet av naturen og som representerer naturlige løsninger på miljø- og klimautfordringer i området. Økosystemtjenester som beskytter eller gjenoppretter natur og naturfunksjoner skal utvikles. Det skal etableres brukerstøtte som reduserer barrierer knyttet til bruk av naturbaserte løsninger.

09.

Sørge for å alltid framheve gode initiativer og gjennomføre tiltak som støtter hverandre. Vi skal alltid motivere hverandre til innovasjon og samarbeid som sikrer redusert forbruk og utslipp av klimagass. Innovasjonsøkosystemets fem hovedaktører (i Q-helix-systemet) skal aktivt involveres i initiativer; kapital, offentlig virksomhet, næringsliv, kompetanse og gründere. Det er viktig å gjennomføre innsatser som støtter hverandre.

10.

Sette av tilstrekkelig med ressurser til å utvikle en eksperimentell og kreativ «sandkasse» for utviklingen av samarbeidsprosjekter for å nå FNs bærekraftsmål. Det skal alltid pågå små og store innvasjonsprosjekter på tvers av institusjoner, virksomheter og eiendomsgrenser i Oslo Science City, med mål om nyskapende og samfinansierte konkrete bærekraftsløsninger i innovasjonsdistriktet.

Anbefalingskart

De overordnede anbefalingene i mulighetsstudien gir et nettverk av gater, turveier, byrom, mobilitetssystemer og blågrønne strukturer. Gater og byrom er gitt en hierarkisk inndeling basert på funksjon, rolle og lokal karakteristikk. Hensikten med dette grepet er todelt:

• å dele opp innovasjonsdistriktet i attraktive nabolag, kvartaler og delområder

• å koble sammen delområdene med hverandre og byen for øvrig med hovedvekt på grønn mobilitet

Til sammen gir dette et innovasjonsdistrikt med distinkte delområder som samtidig inngår i en større bysammenheng. Anbefalingskartet viser hvordan disse strukturerende elementene fordeler seg i innovasjonsdistriktet.

Grove estimater på bygg og arealutvikling