6. Faglige gravitasjonsfelt

Et sterkt innovasjonsdistrikt kan ikke bygges fra grunnen. Det må bygges på skuldrene av sterke og ledende fagmiljøer som allerede preger distriktet. I området fra Majorstua til Gaustad finner vi i dag mer enn 10.000 forskere, lærere, gründere, forretningsutviklere, bedriftsledere, investorer og offentlige forvaltere. De har alle faglig spisskompetanse på sine felt.

Ut av det svært brede og sammensatte kunnskapsgrunnlaget i Oslo Science City trer det tydelig frem fire sterke faglige temafelter som kan vise til både bredde og internasjonalt ledende kunnskap knyttet til forskning og innovasjon. Dette er brede temafelter som brer seg ut over en lang rekke faglige disipliner.
Vi gir dem navnet «Faglige gravitasjonsfelt»

  • Helse og livsvitenskap

  • Digitalisering og beregningsvitenskap

  • Klima, energi og miljø

  • Demokrati og inkludering

Dette er fire faglige gravitasjonsfelt som viser særlig styrke i dagens Oslo Science City. Her finner vi gode etablerte samarbeidsallianser. Feltene favner den faglige innretningen til EUs nye rammeprogram for forskning og de står sentralt i den nasjonale politiske tilnærmingen for å løse store samfunnsutfordringer lokalt, nasjonalt og globalt. Feltene tiltrekker seg og samarbeider med nasjonale og internasjonale samfunns- og næringslivsaktører for økt innovasjon og verdiskaping.

Det er derfor særlig relevant å bygge et innovasjonsdistrikt rundt disse. Samtidig er det helt avgjørende å være bevisst på at det finnes verdensledende kompetanse i dette innovasjonsdistriktet som ikke faller naturlig inn under disse brede feltene. Oslo Science City bør rigges slik at innovasjoner innen alle disipliner blir understøttet.

Demokrati og inkludering

Et innovasjonsdistrikt som satser tungt på samfunnsinnovasjon, demokratiutvikling og inkludering vil fremstå som noe unikt og særpreget i dagens flora av innovasjonsdistrikter rundt om i verden. Nettopp Oslo Science City har unike forutsetninger for å etablere en slik satsning.

STORE SAMFUNNSUTFORDRINGER UNDER LUPEN

I møtet med de store samfunnsutfordringene blir demokratiet satt på prøve. I dette gravitasjonsfeltet utvikles det ny kunnskap om truslene vi står overfor og løsninger som styrker demokratiet og de demokratiske institusjonene i møtet med teknologiske endringer, økt økonomisk ulikhet og anti-demokratiske krefter. Mye av denne kunnskapen er utviklet gjennom vår forståelse av det man gjerne betegner som «den nordiske modellen». Målet med kunnskapsutvikling på dette feltet er blant annet å øke vår forståelse for digitaliseringens samfunnsmessige og menneskelige betydning, identifisere forutsetningene for å sikre en rettferdig grønn omstilling og belyse hvordan medisinske gjennombrudd kan bidra til helse for alle. Demokratiutvikling er derfor også tett vevd sammen med kunnskapsområdene som danner grunnlag for de tre andre gravitasjonsfeltene i Oslo Science City.

 

OVER 2000 FORSKERE VED UNIVERSITETET I OSLO

Oslo Science City kan trekke på eksepsjonelt sterke og brede miljøer innen humaniora, juss og samfunnsvitenskap, og en rekke forskningsmiljøer besitter særlig ekspertise på demokrati og inkludering. Bare ved Universitetet i Oslo arbeider det over 2000 forskere innen humaniora, samfunnsfag, utdanningsfag og juss. I tillegg til Universitetet i Oslo har SINTEF ledende samfunnsvitenskapelig kunnskap på flere områder, mens NGI, TØI, Meteorologisk Institutt og Norsk Regnesentral har bygget samfunnsvitenskapelig ekspertise knyttet til sine kjerneområder. De tunge fagmiljøene i Oslo Science City samspiller naturlig med en lang rekke forskningsinstitutter i Oslo-regionen som er ledende innen temaer som berører demokrati og integrering, som Institutt for samfunnsforskning, Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), PRIO, FNI, FFI, SSBs forskningsavdeling, Frischsenteret, Fafo og Nobelinstituttet. Det drives også omfattende samfunnsvitenskapelig forskning ved Medisinsk fakultet, ved FHI og ved de klimafaglige instituttene (CICERO, NIVA, etc). Samfunnsfagene, juss og humaniora er drivere for samfunnsinnovasjon som bringer politikk, forvaltning og lovgivning i retning av et bedre og mer rettferdig samfunn. De bidrar til demokratisk kompetanse, ikke minst gjennom skolen. Foruten et omfattende nettverk av partnerskoler, har Universitetet i Oslo, ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), avtale om samarbeid med 18 universitetsskoler i Oslo og Viken. Universitetet i Oslo har besluttet oppstart av den store, tverrfaglige satsingen UiO: Demokrati, fra 2023. Målet med satsingen er å trekke på hele bredden i demokratiforskningen ved universitetet, og dermed samle og synliggjøre et internasjonalt ledende miljø på dette feltet.

INTERNASJONAL ORDEN OG DEMOKRATIUTVIKLING

Forskning på internasjonal orden og demokratiutvikling fra et globalt perspektiv har lenge vært et av de sterkeste fagfeltene i Oslo. De senere år har man særlig satt søkelys på spørsmål knyttet til FNs rolle, EU/EØS-forskning og global klimapolitikk. Aktører som Institutt for statsvitenskap, NUPI og ARENA Senter for europaforskning står sentralt i dette arbeidet. CICERO og Oslo School of Environmental Humanities (OSEH) har fremskutte posisjoner som forskningssentre på internasjonale klimaspørsmål fra et styrings- og demokratiperspektiv. Internasjonal orden handler også om internasjonal rett. Ved forskningssenteret PluriCourts ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo studeres internasjonale domstolers legitimitet fra rettslige, statsvitenskaplige og filosofiske perspektiver. De vitenskapelige miljøene ved Juridisk fakultet har dessuten også internasjonalt ledende kompetanse innenfor hav- og maritim rett.

 

DEN NORDISKE MODELLEN

Forskning på den nordiske modellen handler om organisering av arbeidsliv, fordeling av formue, rettigheter, sosiale forsikringer og en lang rekke andre kjennetegn ved de nordiske landenes samfunn som avviker fra andre utviklede land. Ved Universitetet i Oslo har man etablert sterke forskningssentre og tverrfaglige satsninger som har den nordiske modellen som fokus. UiO:Norden er en tverrfaglig satsning ved Universitetet i Oslo forankret i humaniora og samfunnsvitenskap med mål å samle forskere som søker å fremskaffe ny viten om det nordiske i en internasjonal kontekst. Her har man styrket samarbeidet med eksterne samfunnsinteresser og brukere. Nærmere 300 forskere har vært tilknyttet satsingen og over 1000 artikler i vitenskapelige tidsskrifter har blitt publisert. Ved Økonomisk institutt har ESOP fungert som et senter for fremragende forskning på den nordiske modellen fra et økonomisk perspektiv med særlig vekt på det institusjonelle, på spørsmål knyttet til forhandlingsmodeller og fordeling, men også historiske og kulturelle perspektiver. Innen UiO:Norden har man etablert større prosjekter som «Living the Nordic Model», «NordED» og «Nordic Branding». Ved forskningssenteret ARENA har man de senere år satset tungt på hvordan ekspertinnsikt har påvirket politikkutforming i den nordiske modellen.

MENNESKERETTIGHETER OG YTRINGSRETT

Norge har tatt en sentral rolle i globale initiativ for fred og forsoningsarbeid, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Konfliktløsing står sentralt i både akademia og i Utenriksdepartementets arbeid. Forskningsinstituttene, med Prio, NUPI , FNI, Fafo og nå også Noref i spissen, har spilt en helt sentral rolle i dette utviklingsarbeidet sammen med Institutt for statsvitenskap og Senter for tvikling og miljø, så vel som andre enheter ved Universitetet i Oslo. For tiden rettes mye oppmerksomhet inn mot ekstremismeforskning der blant annet forskningssenteret C-rex ved Universitetet i Oslo leder an i satsningen. Institutt for menneskerettigheter er et europeisk ledende forskningssenter der særlig urfolksrett har fått mye oppmerksomhet.

DEMOKRATI OG ORGANISASJONSLIV

Miljøene i Oslo Science City har ledende vitenskapelig kompetanse innen temaene demokratiutvikling og organisasjonsliv. Ved institutt for sosiologi studeres ulike former for demokratier. Det utvikles nye demokratiteorier og ved forskningssenteret Comparative Institutions and Regimes (CIR) og ved Institutt for statsvitenskap forsker man på årsaker til og effekter av variasjon i politiske institusjoner og regimer. Man driver også omfattende tilstandsanalyser av det norske demokratiet (TiNDe) der man utvikler informasjonsrike mål på ulike aspekter ved demokratiet. Utdanningsvitenskapelig forskning ved Universitetet i Oslo omfatter forskning på demokratiopplæring i skolen og etiske og moralske dimensjoner ved demokrati og medborgerskap. Vitenskap og demokrati er et sentralt forskningstema ved universitetet. Blant annet skjer forskningen gjennom Centre for philosophy and the sciences og gjennom det veletablerte Forum for vitenskapsteori.

INTEGRERING OG INNVANDRING

Innvandring og integrering har alltid vært et sentralt tema for forskerne innen sosiologi og sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Det legges her vekt på hvordan både innvandrere og andre er en del av – og selv opplever – integreringsprosesser. Ved Humanistisk fakultet har man etablert MultiLing som et Senter for fremragende forskning. Senterets visjon er å bidra med kunnskap om muligheter og utfordringer ved flerspråklighet slik at samfunnet effektivt kan forvalte språklig mangfold og at individer kan få utvidet sitt kommunikative handlingsrom. ISF, Fafo og instituttene under Oslo Met driver internasjonalt ledende integrasjonsforskning og samarbeider tett med staten ved IMDi, NAV og andre direktorater om politikkutforming og integreringstiltak. På disse temaene er forskningsmiljøene sterke ved Det samfunnsvitenskapelige faktultet og Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo