6. Faglige gravitasjonsfelt

Et sterkt innovasjonsdistrikt kan ikke bygges fra grunnen. Det må bygges på skuldrene av sterke og ledende fagmiljøer som allerede preger distriktet. I området fra Majorstua til Gaustad finner vi i dag mer enn 10.000 forskere, lærere, gründere, forretningsutviklere, bedriftsledere, investorer og offentlige forvaltere. De har alle faglig spisskompetanse på sine felt.

Ut av det svært brede og sammensatte kunnskapsgrunnlaget i Oslo Science City trer det tydelig frem fire sterke faglige temafelter som kan vise til både bredde og internasjonalt ledende kunnskap knyttet til forskning og innovasjon. Dette er brede temafelter som brer seg ut over en lang rekke faglige disipliner.
Vi gir dem navnet «Faglige gravitasjonsfelt»

  • Helse og livsvitenskap

  • Digitalisering og beregningsvitenskap

  • Klima, energi og miljø

  • Demokrati og inkludering

Dette er fire faglige gravitasjonsfelt som viser særlig styrke i dagens Oslo Science City. Her finner vi gode etablerte samarbeidsallianser. Feltene favner den faglige innretningen til EUs nye rammeprogram for forskning og de står sentralt i den nasjonale politiske tilnærmingen for å løse store samfunnsutfordringer lokalt, nasjonalt og globalt. Feltene tiltrekker seg og samarbeider med nasjonale og internasjonale samfunns- og næringslivsaktører for økt innovasjon og verdiskaping.

Det er derfor særlig relevant å bygge et innovasjonsdistrikt rundt disse. Samtidig er det helt avgjørende å være bevisst på at det finnes verdensledende kompetanse i dette innovasjonsdistriktet som ikke faller naturlig inn under disse brede feltene. Oslo Science City bør rigges slik at innovasjoner innen alle disipliner blir understøttet.

Klima, energi og miljø

Klima- og miljøutfordringer får i dag stor oppmerksomhet innen forskningen. Koblingen mellom næringslivet, offentlig forvaltning og forskningsmiljøene blir stadig tettere i arbeidet med disse utfordringene. Flere av disse kunnskapsinstitusjonene er medlemmer av CIENS, et av Europas største forskningsfellesskap innenfor miljø, klima og samfunn, og som har etablert en samarbeidsavtale med Oslo Science City. Norge er en energinasjon og et land med stor naturrikdom. Det har gitt oss lange tradisjoner for å forske og innovere i tilknytning til produksjon, lagring og bruk av ren energi. Innen håndtering av karbonutslipp har vi nå en internasjonalt ledende posisjon. De siste 20 årene har vi sett fremveksten av sterke forskningsinstitutter som fokuserer på internasjonal håndtering av - og tilpasning til klimaproblemene. Mange av disse kunnskapsmiljøene ligger i og tett opptil Oslo Science City. Nå ser vi også tydelige tegn til at teknologimiljøer vokser frem i distriktet. Oslo har også et av Europas sterkeste miljøer innenfor bærekraftig finans.

2200 FORSKERE SAMLET I ET DISTRIKT

I forskningsmiljøene i Oslo Science City arbeider det over 2200 forskere på temaene klima, energi og miljø. Universitetet i Oslo, SINTEF, og NGI med sine strategiske alliansepartnere IFE, NIVA og NILU, i tillegg til CICERO, Meteoreologisk Institutt og TØI utgjør de største miljøene. Aktørene i området har etablert tett dialog og godt samspill med noen av de sterkeste fagmiljøene i Europa. Kunnskapsinstitusjonene i området har etablert store tverrfaglige sentre som FME-ene (Forskningssenter for miljøvennlig energi) og SFI-ene (Senter for forskningsbasert innovasjon) der både offentlige og private aktører er samarbeidspartnere. Her involveres forskningsinstitusjoner, rådgivere, konsulenter og byutviklere. Dagens samarbeid med Oslo kommune viser hvordan man kan ta innovasjon og nye teknologier innen klima og energi i bruk i offentlig sektor.

STERKE MILJØER PÅ KLIMA OG KLIMATILPASNING

Et sentralt kunnskapsfelt er klimatilpasning. Her handler det om å forstå konsekvensene av at klimaet endrer seg og iverksette riktige tiltak, enten for å hindre eller redusere skade eller for å utnytte mulighetene som endringene kan innebære. Oslo Science City besitter ledende kompetanse og har sterke fagmiljø på felter som klima og klimascenarier, klimatilpasning av bygninger og infrastruktur i kaldt klima, flom- og overvannshåndtering, skred, naturbaserte løsninger, varsling, samfunnsøkonomi og beslutningsprosesser. Det ligger et stort potensial for innovasjon og næringsutvikling knyttet til utforming av krav og metoder og praktiske løsninger for klimatilpasning. Gode eksempler på slike innovasjoner og tilhørende bedriftsetableringer er Kjeller Vindteknikk og Storm Geo.

ENERGILAGRING SOM NORSK SATSINGSFELT

Næringsaktører i Norge har en tydelig ambisjon om å ta en ledende rolle i utvikling av en grønn, europeisk batteriindustri. To viktige trender driver dette markedet. Den ene er elektrifisering, og da spesielt innen transportsektoren. Den andre er det økende behovet for energilagring. Både mobile og stasjonære anvendelser har interessante verdikjeder som går helt fra råstoff til systemintegrasjon. En viktig styrke ved Oslo Science City er nettopp muligheten for å bringe ulike aktører sammen slik at man totalt sett dekker og samarbeider langs store deler av disse verdikjedene. SINTEF og Universitetet i Oslo er to helt sentrale leverandører av kompetanse på disse feltene. Det er sterke koblinger både mellom de som arbeider med energisystemer og inn mot kompetansen til de miljøene som sorterer inn under gravitasjonsområdet Digitalisering og beregningsvitenskap. Et fortrinn i Oslo Science City er forskningsmiljøer av internasjonal klasse innen blant annet materialvitenskap og elektrokjemi. I tillegg er det god tilgang på det ypperste av forskningsinfrastruktur (laboratorier og forskningsinstrumenter), selv om det her vil være et stort behov for nyinvesteringer og kapasitetsøkning i tiden fremover.

STORT ANTALL AKTØRER ER INNE I CCS-PROJEKTER

CCS (karbonfangst og lagring) er forventet å bli en helt sentral brikke for å nå klimanøytralitet rundt midten av dette århundret. I Oslo Science City har man en rekke aktører med spisskompetanse innen området. Det inkluderer alt fra utdanning til forskning og innovasjonsvirksomhet. Disse miljøene forsker på fangst-teknologier (materialer, nye konsepter, systemløsninger, testfasiliteter), transport av CO2 (materialer, termodynamikk, sikkerhet) samt lagring eller bruk av CO2 (geologi, geoteknologi, kjemi). SINTEF spiller en sentral rolle i dette arbeidet sammen med Universitetet i Oslo, Fortum, Energigjenvinningsetaten i Oslo, Aker, Equinor, NGI og mange flere. Oslo kommune har satt seg ambisiøse klimamål. Klemetsrud-anlegget vil i prinsippet bidra til netto fjerning av CO2 fra atmosfæren og bane vei for lignende prosjekter både nasjonalt og internasjonalt. Innen CCS har EFE nasjonal forskningsinfrastruktur som en del av ECCSEL-samarbeidet sammen med NTNU og SINTEF.

LEDENDE PÅ HYDROGEN SOM ENERGIBÆRER

Hydrogen er en energibærer og er dermed egnet for både å frakte og lagre energi. Grønt hydrogen fremstilles med fornybar energi (og kobles til området Energisystemer), mens blått hydrogen stammer fra naturgass, der CO2 spaltes av og lagres (kobler til området CCS). Begge variantene kommer til å prege energibildet i tiårene fremover og norske industrielle aktører er allerede godt i gang med å utvikle produksjonsanlegg. Akkurat som for batterier er det SINTEF og Universitetet i Oslo som er to nøkkelaktører innen forskning på hydrogenteknologi, med forskning på internasjonalt toppnivå innen utvalgte nisjer. Innen hydrogen er det SINTEF, IFE, NTNU og Universitetet i Oslo som utgjør den sterkeste kompetanseklyngen i Norge og som har inngått et partnerskap om å søke en FME innen dette området.

ENERGISYSTEMER FOR FREMTIDEN

Et energisystem består av en samling komponenter som produserer, distribuerer og forbruker energi. Elektrifisering av samfunnet, f.eks. bilparken, stiller nye krav til energisystemene, og tilførsel av energi fra nye fornybare kilder, som sol, vind og jordvarme, endrer energisystemene på flere måter. Tilgang på data fra sensorer og andre måleinnretninger bestemmer systemenes effektivitet og derfor også løsningenes konkurranseevne. Endringer som skjer i energisystemene har stor betydning for samfunnsutviklingen. Det forventes et stort behov for ny kompetanse og et betydelig potenisale for nye arbeidsplasser fremover. Det er en forutsetning for innovasjon at teknologimiljøene samspiller tett med samfunnsfagene og juridiske fagmiljøer for å skjønne hvilke krav dette setter til teknologi og bruker.

SIRKULÆRØKONOMI

Sirkulærøkonomi handler om å utnytte naturressurser og produsere effektivt, i et kretsløp der minst mulig ressurser går tapt. Temaet står nå høyt på samfunnsagendaen. Omstilling til sirkulær økonomi er en forutsetning for å nå FNs bærekraftsmål. Kunnskapsbedriftene i Oslo Science City har komplementerende kompetanse innen sirkulær økonomi og dette temaet er derfor godt egnet for videre utvikling på tvers av fag og kunnskapsmiljøer. Dette gjelder kanskje spesielt kunnskap og kompetanse på prosesser, materialer og miljøpåvirkning som vil være avgjørende for å oppnå en sirkulær økonomi. Gjenvinning og nyttiggjøring av avfall og masser (bygg og anlegg, plast), sirkulering av miljøgifter, risikovurderinger, bærekraftsvurderinger, design og reparasjon av produkter og holdningsendringer i befolkningen er sentrale kompetansefelt i distriktet. Vi ser også at de juridiske og de økonomiske fagmiljøene bygger på ledende kompetanse på sirkulærøkonomi.

NATURMANGFOLD: VERDEN SER TIL NORGE

Mer enn halvparten av verdens brutto nasjonalprodukt er avhengig av naturen. Ifølge The Dasgupta Review of Biodiversity fra 2021 har naturkapitalen per innbygger globalt blitt redusert med 40 prosent siden 1992. Konsekvensene av redusert naturmangfold vil være katastrofale om denne utviklingen ikke snus, og fundamentale endringer er nødvendig innenfor matproduksjon, energiproduksjon, globale produksjons- og transportsystemer og konsummønstre. I Oslo Science City har man internasjonalt ledende kompetanse som gir viktige bidrag til å løse de store utfordringene vi står overfor. Universitetet i Oslo, SINTEF, NGI og forskningsinstituttene i CIENS besitter internasjonalt ledende kunnskap. Gjennom tettere samarbeid mellom institusjonene i området, og målrettet samarbeid med næringsliv, offentlig sektor og frivillige organisasjoner, kan kunnskapen mobiliseres og gode bærekraftige løsninger utvikles.